|
I gamle dager ble Norouz kalt for ( Nava= ny og Roojh= dag\dagslys),
" ny dag\dagslys",og har den samme betydningen i dag på moderne persisk ( no= ny og rouz= dag ).
Den iranske kalender er en solkalender og et år er 365 dager og 12 måneder.
De månedene heter :
1. Farvardin (fremgang kraft)
2. Ardibehesht (den beste sannhet)
3. Khordad (sunnhet)
4. Tir (planeten Merkur)
5. Amordad (evigvarende liv)
6. Shahriver (sterkt kongedømme)
7. Mehr (vennlighet og enighet)
8. Aban (vann,regn)
9. Azer (ild)
10. Dei (dag, skaper)
11. Bahman (god tanke)
12. Espand (forkortelse av Sepandarmazd som betyr ydmykhet)
Hver måned er tretti dager og hver dag har et spesiellt navn med spesiell betydning.
De er :
1. Ormazd (forkortelse av Ahura Mazda, guds navn på den
zarathushthriske religionen [2000 år før Jesus] og det betyr
stor og vis skaper)
2. Bahman (god tanke)
3. Ardibehesht (den beste sannhet)
4. Shahriver (sterkt kongedømme)
5. Sepandarmazd (ydmykhet)
6. Khordad (sunnhet)
7. Amordad (evigvarende liv)
8. Dei be Azer (dag, skaper)
9. Azer (ild)
10. Aban (vann, regn)
11. Khoor (sol)
12. Mah (måne)
13. Tir (Merkur)
14. Goosh (verden)
15. Dei be Mehr (dag, skaper)
16. Mehr (vennlighet og enighet)
17. Soroush (lydighet)
18. Rashn (rettferdighet)
19. Farvardin (fremgang kraft)
20. Va-rah-ram (suksess)
21. Ram (glede, lystighet)
22. Ba-ad (vind)
23. Dei be Din (dag, skaper)
24. Din (samvittighet, religion)
25. Ard ( lykke)
26. Ashtad (Sannhet)
27. Asman (himmel)
28. Zamjad (jord)
29. Mantresepand (gode ord)
30. Anaram (evigvarende lys)
Tre dager i måneden har samme navn Dei ( dag, skaper). For å kunne skille mellom de dagene, bruker vi navnet til neste dag . Som for eks: åttende heter " Dei" og niende heter " Azar" da uttaler vi det slik: " Dei be Azar " som betyr " Dei til Azar.
De siste fem dagene i året heter Pandje eller Behizak. Navnene til de fem siste dagene i året er kalt etter den zarathushthriske hellige bok Avesta.Det er navnet på fem viktige deler av den hellige boken
Avesta og de er :
1. Ahnavat-gah
2. Ushtevat-gah
3. Sepantemat-gah
4. Vohukhashtar-gah
5. Veheshtou-esh-gah
Hvert fjerde år legger vi til en ekstra dag, dagen kalles for Avardad som betyr ekstra dag.
Det er forskjellige fortellinger om Norouz historie og dens opprinnelse, derfor henviser jeg til Shanhnameh (kongebok) som er forfattet av Ferdousi-e Tousi på 1000 tallet.
Ferdousi beskriver det slik: Når sjah (kong) Jamshid Pishdadi (ca. 8000 f.kr.) ble den første kongen fra Pishdadians dynasti i Ormazd
dag (første) i Farvardin måned, da kalte han den dagen for Norouz og Jamshid sjah mente at alle kunne feire den dagen. Feiringen av den
dagen fortsatte til idag. Og etter hvert ble det en nasjonal dag for alle Arianere.
OBS! iranere er ikke arabere, iranere stammer fra Aria folket og deres språk er persisk, som er et indo-europeisk språk.
Norouz blir feiret som nasjonal nyttårs fest for mange tusen år i alle ariaiske land i Asia. Norouz bli forbudt to ganger i Iran. Første gang var da greske okkupanter Iran i 326 F.Kr til 249 F.Kr. Den andre gangen var når araberne okkuperte Iran i 651 E.Kr og i mer enn to hundre år var Norouz forbudt i Iran.
I 1980 prøvde Khomeini å forby Norouz . Han sa at Norouz er ikke en islamsk fest, derfor får iranene ikke feire den. Men mange mannesker protesterte. Han ble tvunget til å akseptere Norouz som iransk nasjonal fest.
Norouz tradisjoner
Khan-e Tekani (betyr husrenslig)
Ca tjue dager før Nourooz, begynner alle familiene å vaske sine hus. De vasker nesten alt. De kaster gamle ting og klær og kjøper nye.
Iranere lager eller kjøper seg nye klær for Nourooz festen.
Sabze (grønt)
To eller tre uker før Nourooz planter folk noen grønnsaker for eksempel korn, linse, matkarse og bønner på en tallerken eller i en liten krukke.
De setter den på Nourooz-bordet i Nourooz. Grønnsaker er symbol på grønn natur.
Jashn-e Atash (Ildseremoni)
I henhold til en gammel ariaisk folke fortelling, besøker sjelene av de døde deres familie en natt før Nourooz. Hvis de finner deres hus rent og familiene glade, vil de også bli glade. Sjelene vil bli sint hvis familien er sint eller deres hus ikke er rent. Hver familie setter et bord på taket om ettermiddagen og spiser god mat og drikke (rødvin) på dette bordet. Også tenner de bål i en fyrfat (glopanne) på taket når sola går ned. Alle familier kler seg i sine nye klær og setter seg ved bordet.
De spiser og drikker og etterpå begynner de å synge og danse til morgenen. Om morgenen går alle familiene til tempelet og tar med
seg fyrfatet (glopannen). De starter Norouz festen i tempelet.
I dag gjør bare iranske zoroastrier det og ikke andre iranere som muslimer, kristne og jøder. De feirer ildseremonien som nedenfor.
Chahar-shanbeh souri (Onsdag fest)
Chahar-shanbeh betyr på persisk onsdag og Souri betyr fest. Vi vet ikke helt sikkert når den festen begynte men jeg henviser til Asar-ul-Baghiye med Abu Reihan-e Birouni (973-1048). Han skriver at i Ummayadenes kalifat (661-750 E.Kr) prøvde iranerne å feire ildeseremonien aksepterte ikke araberne det og drepte de menneskene som praktiserte den festen.En gang var Nourooz på onsdag og iranerne bestemte seg for å feire ildseremonien på tirsdag kveld. Da arabiske soldater kom for å lage uro på festen og arrestere iranere,sa folket til araberne at de trodde at onsdag var en uheldig dag (en gammel arabisk overtro) derfor tenner vi ild for å jage bort det uhellige fra onsdag. Etter hvert tillot arabiske kalifater iranerne å eire ildseremonien hvert år på en kveld før den siste onsdagen. I dag feirer alle iranere Chahar-shanbeh sourisammen.De tenner bål på gata når sola går ned på tirsdagkvelden. De synger og danser og springer overbålet. De sier til ilden :Zardiye man az to,sorkhi to az man. Det betyr : Å, Ild, ta vekk min sykdom og gi meg din helse.
Seremonien slutter og en annen seremoni som heter
Ghasjogh-Zani starter.Mange barn og unge tar et sort klede på hodet
og tar med seg en metallbolle og skje. De går til folks dører og slår på bollen med skjeen til huseieren åpner døra og gir ham/hun en gave eller penger.
Onsdag fest i Oslo (kontakt DNZT)
Haji Firouz
Haji Firouz er en mann som maler ansiktet sitt svart og kler seg i rødt.
Han kommer på gata ca ti dager før Norouz der han spiller tamburin
og synger hyggelige sanger. Folk liker ham, hans sanger og hans musikk. Folk gir ham gaver og penger. Barna elsker han.
Haft Sin (sju S)
En dag før pynter folk et spesielt bord som heter Haft Sin i hjemmene sine for å feire Norouz. Haft betyr sju på persisk og Sin er den
femtende bokstav i det persiske alfabetet. Sju er en hellig tall i
zoroastriske religion. Sin er forkortende av Sini det betyr brett på persisk.
I gamle dager satte folk sju ulike frukter og andre spiselige ting
på sju brett og satt brettene på Norouz-bordet. Alle fruktenes navn begynner med Sin som:
1. Sib (apple)
2. Sendje (sølvbusk)
3. Somagh (sumak)
4. Serkeh (eddik)
5. Sir (hvitløk)
6. Samanou (et slags godteri laget av kornspirer)
7. Sabzeh (grønnsaker).
I dag setter folket speil (symbol for renhet),lys(symbol av Gud),En hellig bok (symbol av respekt for religionen), melk (symbol for sunnhet og renhet),gullmynt (symbol for suksess i forretninger eller god økonomi i det nye året),tre fargerike egg, hvit, blå og gul(symbol for det ariske folket og menneskene) en levende gullfisk(symbol for levende dyr),vann(symbol for liv og renhet) og et bilde av den hellige profet av respekt for ham.
Det siste punktet på Norouz- bordet er Adjil (nøtteblanding som
pistasje,mandel,valnøtt,rosin,hasselnøtt, ristet og krydret
melonfrø).
Haft Sjin(sju Sjin)
Dette er også et Norouz-bord men istedenfor Sin setter folk sju ting deres navn beygnner med Sjin (den sekstende bokstaven i det persiske alfabetet) som:
1. Sjir (melk)
2. Sjærab (vin)
3. Sjækar (sukker)
4. Sjemsjad (en gren fra en hekk)
5. Sjirini (godteri,søtsaker)
6. Sjærbæt (saft)
7. Sjæm (lys).
De øvrige er som Haft Sin bord.
Norouz mat
Iranere lager en spesiell middag om natten før Norouz dagen og det heter Sabzi-Polo ba Mahi. Maten består av ris,grønnsaker og hvit fisk.
Did-o bazdid-e Norouzi (Norouz besøk)
Menneskene besøker hverandre i løpet av tretten dager. Først besøker barna foreldrene og besteforeldrene på første Norouz dag. Etterpå besøker familier og venner hverandre. Tolvte dag etter Norouz er siste dag for Norouz besøk.
Sizde Bedar (tretten ut!!!)
Sizde på persisk betyr tretten og Bedar betyr ut. I henhold til en gammel arisk folkefortelling, skapte gud første menneske som barn og beordret englene til å ta de barna og sette dem ut i den grønne naturen og la dem vokse der. Det var på den trettende dag etter starten på våren.I fra gamle dager av gikk iranerne ut i den grønne naturen hvert år den trettende dagen etter Norouz(1.april) for å minnes den første generasjonen som kom til jorden fra himmelen.
I dag er dette en stor nasjonal fest som kun feires i Iran. Denne dagen er offisiell helligdag i Iran. Nesten alle iranere går ut og tilbringer hele dagen ute i naturen. Denne dagen setter folk fri den gule fisken i elva eller i havet.
Og så planter de grønnsakene som de hadde på Norouzbordet i hagen eller ute i naturen.
Norouz i verden
I dag feirer mange mennesker i mange land Norouz. I Iran, har iranerne fem helligdager fra Norouz til fem dager etter den og Sizde Bedar også.
Men skoler og universiteter er stengt i tretten dager.
I Tajikistan,Uzbekistan,Azerbaijan og Afghanistan har Norouz bare en helligdag.
Mange mennesker feirer Norouz i India,Pakistan,Kina ,arabiske land i den persiske gulf,Europa,Australia,New Zealand,Kanada og USA . Norouz ble forbudt i Afghanistan da Taliban hadde makten der i fem år. Men menneskene feiret Norouz i hjemmene sine. Afghanere og tajiker feirer ikke Norouz helt likt med iranere. De har noen spesielle seremonier også for Norouz. Norouz er også et stor nasjonal fest for kurdere i Iran,Irak,Tyrkia og i andre land hvor de bor.
Jeg vil si god Norouz til alle som feier det i hele verden spesielt i Norge og ønsker alle god helse og suksess i det nye året.
| 
